Bokmålsordboka
epoke
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en epoke | epoken | epoker | epokene |
Etymology
fra franskSenses and Example Sentences
viktig eller særpreget periode (1);
Example
- en epoke er slutt;
- være på vei inn i en ny epoke;
- en bestemt epoke i norsk historie