Bokmålsordboka
rundsnakke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rundsnakke | rundsnakker | rundsnakka | har rundsnakka | rundsnakk! |
| rundsnakket | har rundsnakket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rundsnakka + noun | rundsnakka + noun | den/det rundsnakka + noun | rundsnakka + noun | rundsnakkende |
| rundsnakket + noun | rundsnakket + noun | den/det rundsnakkede + noun | rundsnakkede + noun | |
| den/det rundsnakkete + noun | rundsnakkete + noun | |||
Senses and Example Sentences
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;