Bokmålsordboka
dømme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dømme | dømmer | dømte | har dømt | døm! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dømt + noun | dømt + noun | den/det dømte + noun | dømte + noun | dømmende |
Etymology
norrønt dǿma; av dom (1Senses and Example Sentences
- avsi dom (1, 1) i en rettssak;
Example
- bli dømt skyldig;
- dømme noen til fengsel;
- hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
- den tiltalte ble dømt til døden
- brukt som substantiv
- den dømte
- utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
Example
- dømme en kamp;
- dømme i en fiolinkonkurranse;
- dommeren dømte frispark
- sette seg til doms over;
Example
- dømme andre strengere enn seg selv
- brukt som adjektiv
- ha en dømmende holdning
Set phrases
- den dømmende maktendomstolene
- den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten