Bokmålsordboka
årvåken
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| årvåken | årvåkent | årvåkne | årvåkne |
Etymology
norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’Senses and Example Sentences
som følger nøye med;
Example
- politiet har bedt folk være årvåkne;
- et årvåkent blikk