Bokmålsordboka
ordlegging
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en ordlegging | ordleggingen | ordlegginger | ordleggingene |
| feminine | ei/en ordlegging | ordlegginga | ||
Senses and Example Sentences
det å ordlegge seg;
måte å ordlegge seg på
Example
- han var forsiktig i sin ordlegging