Bokmålsordboka
dyd
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en dyd | dyden | dyder | dydene |
Etymology
fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med dugeSenses and Example Sentences
- moralsk verdifull egenskap
Example
- måtehold er en dyd;
- dyder og laster;
- kristne dyder
- det å ikke ha hatt samleie
- vilje til god moral
Set phrases
- en dyd av nødvendighettvingende nødvendig
- miste dyden
- ha samleie for første gang
- gå inn for å miste dyden på neste fest
- miste uskylden
- sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
- sant for dyden!