Bokmålsordboka
enkeltkonsonant
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en enkeltkonsonant | enkeltkonsonanten | enkeltkonsonanter | enkeltkonsonantene |
Senses and Example Sentences
konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
til forskjell fra dobbeltkonsonant