Bokmålsordboka
særkjønnet, særkjønna
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| særkjønna | særkjønna | særkjønna | særkjønna |
| særkjønnet | særkjønnet | særkjønnede | særkjønnede |
| særkjønnete | særkjønnete | ||
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| særkjønna | særkjønna | særkjønna | særkjønna |
| særkjønnet | særkjønnet | særkjønnede | særkjønnede |
| særkjønnete | særkjønnete | ||