Bokmålsordboka
ferdighetsmerke
noun neuter
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
et ferdighetsmerke | ferdighetsmerket | ferdighetsmerker | ferdighetsmerkaferdighetsmerkene |
Senses and Example Sentences
merke (1, 1) tildelt for å ha oppnådd fastsatte krav innen en idrett, disiplin eller lignende
Example
- han tok sitt aller første ferdighetsmerke i svømming