Bokmålsordboka
duk
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en duk | duken | duker | dukene |
Etymology
norrønt dúkr; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- som etterledd i ord som
- asbestduk
Set phrases
- komme til duk og dekket bordkomme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
få alt tilrettelagt for seg