Bokmålsordboka
dalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dalle | daller | dalla | har dalla | dall! |
| dallet | har dallet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dalla + noun | dalla + noun | den/det dalla + noun | dalla + noun | dallende |
| dallet + noun | dallet + noun | den/det dallede + noun | dallede + noun | |
| den/det dallete + noun | dallete + noun | |||
Etymology
jamfør islandsk dalla ‘blafre’; beslektet med dille (2Senses and Example Sentences
vimse, dilte
Example
- jeg er ikke kommet hit for å dalle;
- hun går og daller hjemme
Set phrases
- dille og dallegjøre noe for moro skyld;
fjase