Bokmålsordboka
bekjent 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bekjent | bekjenten | bekjenter | bekjentene |
Pronunciation
bekjenˊtEtymology
substantivering av bekjent (2Senses and Example Sentences
person som en kjenner;
Example
- en bekjent av meg;
- mange av mine bekjente deltok på møtet