Bokmålsordboka
driste
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å driste | drister | drista | har drista | drist! |
| dristet | har dristet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| drista + noun | drista + noun | den/det drista + noun | drista + noun | dristende |
| dristet + noun | dristet + noun | den/det dristede + noun | dristede + noun | |
| den/det dristete + noun | dristete + noun | |||
Etymology
av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristigSet phrases
- driste seg tilvære freidig nok til;
ha mot til;
våge (2), tore (2, 1)- driste seg til å ta det siste kakestykket;
- driste seg til å si sin mening;
- de dristet seg til en tur ut i uværet
- driste segha mot til å bevege seg i en retning;
våge seg- driste seg ut på isen;
- driste seg hjem;
- han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd