Bokmålsordboka
dommer
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en dommer | dommeren | dommere | dommerne |
Etymology
norrønt dómari; av dom (1Senses and Example Sentences
- person som dømmer i rettssaker eller tvister
Example
- dommerne i lagmannsretten
- person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
Example
- dommeren blåste av kampen
- person som sier sin mening om noe;kritiker
Example
- gjøre seg til dommer over noen
- om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
Example
- Gideon var en dommer