Bokmålsordboka
distrahere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å distrahere | distraherer | distraherte | har distrahert | distraher! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| distrahert + noun | distrahert + noun | den/det distraherte + noun | distraherte + noun | distraherende |
Etymology
av latin dis- og trahere ‘dra’Senses and Example Sentences
forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Example
- la seg distrahere;
- bli distrahert av noen
- brukt som adjektiv
- det kan virke distraherende på leseren