Bokmålsordboka
disippel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en disippel | disippelen | disipler | disiplene |
Etymology
av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’Senses and Example Sentences
- tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
Example
- Jesus og de tolv disiplene;
- en Jesu disippel
- person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
Example
- være en disippel av Rembrandt;
- skitreneren og hennes disipler