Bokmålsordboka
disfavør
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en disfavør | disfavøren | disfavører | disfavørene |
Etymology
fra engelsk; av dis-Set phrases
- i disfavør avtil ulempe eller skade for
- omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
- i noens disfavørtil ulempe eller skade for noen
- spillet utviklet seg i vår disfavør