Bokmålsordboka
dilte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dilte | dilter | dilta | har dilta | dilt! |
| diltet | har diltet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dilta + noun | dilta + noun | den/det dilta + noun | dilta + noun | diltende |
| diltet + noun | diltet + noun | den/det diltede + noun | diltede + noun | |
| den/det diltete + noun | diltete + noun | |||
Etymology
av dille (2 og dalteSenses and Example Sentences
- trave (2, 1) smått og rolig
- følge uselvstendig og viljeløst etter noen;la seg føre med
Example
- komme diltende etter;
- hvorfor skal du alltid dilte etter meg?