Bokmålsordboka
diktere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å diktere | dikterer | dikterte | har diktert | dikter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| diktert + noun | diktert + noun | den/det dikterte + noun | dikterte + noun | dikterende |
Etymology
av latin dicere ‘si foran, befale’Senses and Example Sentences
- lese opp til ordrett nedskriving;jamfør diktat (1
Example
- diktere et brev til sekretæren
- kreve gjennomført;befale
Example
- seierherren dikterte fredsbetingelsene;
- jeg lar meg ikke diktere!
- innvirke på;forårsake
Example
- kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid