Bokmålsordboka
viss 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| viss | visst | visse | visse |
Opphav
norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og viteBetydning og bruk
- sikker, utvilsom;jamfør visst (1)
Eksempel
- være viss på noe;
- vite for visst;
- den visse død;
- sant og visst;
- det skal være sikkert og visst
- bestemt, fastsatt
Eksempel
- av visse grunner;
- med visse mellomrom;
- på visse måter;
- en viss herr Ås;
- være til en viss hjelp