Bokmålsordboka
do 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en do | doen | doer | doene |
| intetkjønn | et do | doet | dodoer | doadoene |
Opphav
trolig av lavtysk don ‘gjøre’Betydning og bruk
skål med avløp til avføring;
Eksempel
- gå på do