Bokmålsordboka
vis 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vis | vist | vise | vise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| visere | visest | viseste |
Opphav
norrønt víss; beslektet med viteBetydning og bruk
- svært klok, klarsynt
Eksempel
- de vise menn fra Østerland;
- en vis mann har sagt at …
- som substantiv:
Eksempel
- en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare