Bokmålsordboka
strekning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strekning | strekningen | strekninger | strekningene | 
| hunkjønn | ei/en strekning | strekninga | ||
Opphav
av strekke (2Betydning og bruk
- Eksempel- eie svære strekninger
 - som etterledd i ord som
- havstrekning
- kyststrekning
- skogstrekning
 
 
- stykke av vei, jernbanelinje eller lignendeEksempel- kjøre en lang strekning
 - som etterledd i ord som
- bremsestrekning
- veistrekning