Bokmålsordboka
strekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| strakte | har strakt | |||
| strekte | har strekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strukken + substantivstrukket + substantiv | strukket + substantiv | den/det strukne + substantiv | strukne + substantiv | strekkende |
| strakt + substantiv | strakt + substantiv | den/det strakte + substantiv | strakte + substantiv | |
| strekt + substantiv | strekt + substantiv | den/det strekte + substantiv | strekte + substantiv | |
Opphav
samme opprinnelse som strekke (1Betydning og bruk
- rette ut
Eksempel
- strekke beina;
- strekke laken;
- han strakte ut armene
- spenne (2, 1), legge
Eksempel
- strekke telefonledninger;
- strekke kjølen til en båt
Faste uttrykk
- strekke seg
- gjøre seg lang
- strekke seg for å nå opp;
- han gjespet og strakte seg
- bre seg
- eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
- vare (4, 1)
- møtet strakte seg til bortimot midnatt
- være så imøtekommende som mulig
- vi strakte oss så langt vi kunne
- strekke ut
- tøye ut, for eksempel etter trening
- om tid: vare lenge;
trekke ut- møtene strekker ofte ut
- strekke våpenkapitulere
- sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti