Artikkelside

Bokmålsordboka

strekke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å strekkestrekkerstrakkhar strukketstrekk!
straktehar strakt
strektehar strekt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
strukken + substantivstrukket + substantivstrukket + substantivden/det strukne + substantivstrukne + substantivstrekkende
strakt + substantivstrakt + substantivden/det strakte + substantivstrakte + substantiv
strekt + substantivstrekt + substantivden/det strekte + substantivstrekte + substantiv

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå oppgjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnattvarte til;
    • strekke seg så langt en kanvære så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    • tøye ut, for eksempel etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekke ut
      • møtene strekker ofte ut
  • strekke våpen
    overgi seg;
    gi tapt