Bokmålsordboka
veistrekning, vegstrekning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vegstrekning | vegstrekningen | vegstrekninger | vegstrekningene |
| en veistrekning | veistrekningen | veistrekninger | veistrekningene | |
| hunkjønn | ei/en vegstrekning | vegstrekninga | vegstrekninger | vegstrekningene |
| ei/en veistrekning | veistrekninga | veistrekninger | veistrekningene | |
Betydning og bruk
strekning (2) eller del av vei
Eksempel
- veistrekningen mellom Bergen og Voss