Bokmålsordboka
myndighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en myndighet | myndigheten | myndigheter | myndighetene |
| hunkjønn | ei/en myndighet | myndigheta | ||
Betydning og bruk
- myndig (2) oppførsel;
Eksempel
- opptre med myndighet;
- ha myndighet til å gjøre noe;
- hvem har den avgjørende myndighet?
- bevilgende og lovgivende myndighet;
- det har du ingen myndighet til
Eksempel
- her må myndighetene ta ansvar!
- de kommunale myndigheter