Bokmålsordboka
øvrighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en øvrighet | øvrigheten | øvrigheter | øvrighetene |
| hunkjønn | ei/en øvrighet | øvrigheta | ||
Opphav
lavtysk overichheit, samme opprinnelse som tysk Oberigkeit; beslektet med overBetydning og bruk
offentlig myndighet