Bokmålsordboka
forarge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forarge | forarger | forarga | har forarga | forarg! |
| forarget | har forarget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forarga + substantiv | forarga + substantiv | den/det forarga + substantiv | forarga + substantiv | forargende |
| forarget + substantiv | forarget + substantiv | den/det forargede + substantiv | forargede + substantiv | |
| den/det forargete + substantiv | forargete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk arg ‘vond’Betydning og bruk
- vekke irritasjon og sinne;
Eksempel
- forarge seg over noe
- vekke anstøt;
Eksempel
- forarge naboene;
- programmet forarget mange