Bokmålsordboka
dømmeevne
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dømmeevne | dømmeevnen | dømmeevner | dømmeevnene |
hunkjønn | ei/en dømmeevne | dømmeevna |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dømmeevne | dømmeevnen | dømmeevner | dømmeevnene |
hunkjønn | ei/en dømmeevne | dømmeevna |