Bokmålsordboka
dømmekraft
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dømmekraft | dømmekraften | dømmekrefter | dømmekreftene |
hunkjønn | ei/en dømmekraft | dømmekrafta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dømmekraft | dømmekraften | dømmekrefter | dømmekreftene |
hunkjønn | ei/en dømmekraft | dømmekrafta |