Nynorskordboka
yte 2
yta
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å ytaå yte | yter | ytte | har ytt | yt! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
ytt + іменник | ytt + іменник | den/det ytte + іменник | ytte + іменник | ytande |
Походження
norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av utЗначення та вживання
- avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
Приклад
- yte frå seg garden;
- har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
- refleksivt:
- han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
- i uttrykk:
- nytte ut
Приклад
- vi yter stokken betre når vi skjer han slik
- gje, gje tilskot til, svare, greie
Приклад
- yte nokon rettferd, ære;
- yte lån, tilskot;
- yte hjelp;
- yte skatt
Фіксовані вирази
- yte seg medkvitte seg med
- ytt som bytthipp som happ