Nynorskordboka
ufullkomen, ufullkommen
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
ufullkomen | ufullkome | ufullkomne | ufullkomne |
ufullkommen | ufullkomme |
Значення та вживання
- som ikkje er komplett (2);ufullstendig, mangelfull
Приклад
- ufullkomne arkiv
- som ikkje er fullkomen (2);med visse lyte
Приклад
- mennesket er ufullkome