Nynorskordboka
skuldig, skyldig 2
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
skuldig | skuldig | skuldige | skuldige |
skyldig | skyldig | skyldige | skyldige |
ступені порівняння | ||
---|---|---|
вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
skuldigare | skuldigast | skuldigaste |
skyldigare | skyldigast | skyldigaste |
Походження
norrønt skyldugrЗначення та вживання
- som er skuld i skade, unnlating eller liknande;som har gjort noko gale
Приклад
- gjere seg skuldig i ein feil;
- vere skuldig i eit brotsverk
- brukt som substantiv:
- dømme den skuldige
- som skuldar pengar
Приклад
- vere skuldig 1000 kr;
- betale det ein er skuldig
- som er pliktig til
Приклад
- vere nokon stor takk skuldig
Фіксовані вирази
- bli svar skuldigikkje kunne gje skikkeleg svar
- vere skuldig til straffha gjort noko som kvalifiserer til straff