Nynorskordboka
røyne 2
røyna
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å røynaå røyne | røyner | røynde | har røynt | røyn! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
røynd + іменник | røynt + іменник | den/det røynde + іменник | røynde + іменник | røynande |
Походження
norrønt reynaЗначення та вживання
- måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;få vite gjennom eiga oppleving, merke
Приклад
- røyne mykje motgang;
- ho fekk røyne mykje;
- eg har røynt det sjølv
- refleksivt, i ordtak:
- det er mangt som synest og ikkje røynest;
- det kan så røynast – det er nok altfor sant
- ta eller leite (på)
Приклад
- det røynde vitet hans;
- arbeidet røyner på
- prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
Приклад
- røyne isen
- refleksivt:
Фіксовані вирази
- når det røyner pånår det gjeld, er alvor
- røyne segprøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast