Nynorskordboka
ratifisere
ratifisera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å ratifiseraå ratifisere | ratifiserer | ratifiserte | har ratifisert | ratifiser! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| ratifisert + іменник | ratifisert + іменник | den/det ratifiserte + іменник | ratifiserte + іменник | ratifiserande |
Походження
frå latin, av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’Значення та вживання
om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Приклад
- traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon