Nynorskordboka
besøkje, besøke
besøkja, besøka
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å besøkaå besøke | besøker | besøkte | har besøkt | besøk! |
| å besøkjaå besøkje | besøkjer |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| besøkt + іменник | besøkt + іменник | den/det besøkte + іменник | besøkte + іменник | besøkande |
| besøkjande | ||||
Вимова
besøˊkje; besøˊkeПоходження
av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (1Значення та вживання
- møte fram til, delta på, vere til stades for;
Приклад
- besøkje eit museum;
- turistar som besøkjer Noreg;
- utstillinga vart besøkt av mange;
- parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
- arrangementet var dårleg besøkt