Nynorskordboka
meine
meina
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å meinaå meine | meiner | meinte | har meint | mein! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
meint + іменник | meint + іменник | den/det meinte + іменник | meinte + іменник | meinande |
Походження
norrønt meina; frå lågtyskЗначення та вживання
- ha i tankane;tenkje på;sikte til
Приклад
- pengane var meinte som ei gåve;
- kva meiner du med det?
- eg skjønar ikkje kva du meiner
- føle eller tenkje inst inne
Приклад
- det var ikkje så gale meint som det var sagt;
- seie det ein meiner;
- meine alvor;
- meine det godt;
- det var sikkert godt meint
- tru, synast
Приклад
- eg meiner eg såg det i avisa i går;
- meine seg snytt;
- ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
- brukt for å framheve noko som eit faktum
Приклад
- ja, det skulle eg meine!
Фіксовані вирази
- meine påhevde, påstå;
ha til siktemål- han meinte på å dra