Nynorskordboka
markere
markera
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å markeraå markere | markerer | markerte | har markert | marker! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
markert + іменник | markert + іменник | den/det markerte + іменник | markerte + іменник | markerande |
Вимова
markeˊreПоходження
gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1Значення та вживання
Приклад
- markere skiløypa med raude band;
- vi må markere utgjevinga med ein fest;
- hunden markerte at han var på sporet
- i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Приклад
- vi må markere motspelarane på hjørnesparka
Приклад
- dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
- skiltet markerer full stopp;
- den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Фіксовані вирази
- markere segvise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
- han skal alltid markere seg på møta;
- ho har markert seg som tilhengjar av fri abort