Nynorskordboka
front
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
ein front | fronten | frontar | frontane |
Походження
frå fransk; frå latin ‘panne’Значення та вживання
Приклад
- fronten på huset;
- kollidere front mot front
- fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
Приклад
- kjempe på brei front;
- på vikande front
- (personar i ein) samla (motstands)aksjon
Приклад
- gå til samla front mot noko;
- danne ein front mot noko
- skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
- som etterledd i ord som
- kaldfront
- polarfront
- område for verksemd eller liknande;
Приклад
- på den sosiale fronten
Фіксовані вирази
- ha front motvere retta mot; vere eit åtak på
- med front motvendt mot
- på vikande fronti ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
på defensiven