Nynorskordboka
forvelle
forvella
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forvellaå forvelle | forvellarforveller | forvelte | har forvelt | forvell! |
| forvellar | forvella | har forvella | forvell!forvella!forvelle! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forvelt + іменник | forvelt + іменник | den/det forvelte + іменник | forvelte + іменник | forvellande |
| forvella + іменник | forvella + іменник | den/det forvella + іменник | forvella + іменник | |
Походження
av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (2Значення та вживання
gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort
Приклад
- forvelle grønsakene før innfrysinga
- brukt som adjektiv
- forvella purre