Nynorskordboka
forstrekkje, forstrekke
forstrekkja, forstrekka
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forstrekkaå forstrekke | forstrekker | forstrekte | har forstrekt | forstrekk! |
| å forstrekkjaå forstrekkje | forstrekkjer |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forstrekt + іменник | forstrekt + іменник | den/det forstrekte + іменник | forstrekte + іменник | forstrekkande |
| forstrekkjande | ||||
Походження
frå tysk; av for- (2Значення та вживання
strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Приклад
- forstrekke armen
Фіксовані вирази
- forstrekkje segta på seg for mykje
- han forstrekte seg i forsøket