Nynorskordboka
fare 2
fara
дієслово
розділений інфінітив: -a
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив | 
|---|---|---|---|---|
| å faraå fare | fer | forfór | har fare | far! | 
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід  | середній рід | означена форма | множина | |
| faren + іменник | fare + іменник | den/det farne + іменник | farne + іменник | farande | 
Походження
norrønt faraЗначення та вживання
Приклад
- fare på fiske;
 - fare sin veg;
 - fare til Oslo med tog;
 - fare vidt;
 - fare sjøvegen;
 - fare vill;
 - der fór han;
 - har dei alt fare?
 - tider som er farne
 
- sveipe over
Приклад
- fare over åkeren;
 - fare gjennom boka
 
 - flytte seg fort;suse, fyke, renne
Приклад
- fare gjennom lufta;
 - fare over ende;
 - fare opp;
 - fare på dør;
 - fare laus på nokon
 
 - halde på, drive (med)
Приклад
- fare med sladder;
 - det fer til å kvelde;
 - fare stilt med noko
 
 
Фіксовані вирази
- fare frambere seg åt;
te seg- fare sømeleg fram
 
 - fare ille medbehandle brutalt
- livet har fare ille med han
 
 - fare illefå ei lei medferd
- dei fer ille på glattisen
 
 - fare samanstøkke (1, 1)
- eit lysglimt fekk han til å fare saman
 
 - fare vill
- gå seg bort
 
 - fare åtoppføre seg, te seg;
bere seg åt- han hadde fare gale åt
 
 - ikkje ha mykje å fare medha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
 - ille farenille ute, dårleg stelt
- den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
 
 - la faregje opp, droppe
- la fare tankane om dette