Nynorskordboka
elektrisk
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
elektrisk | elektrisk | elektriske | elektriske |
Походження
av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’Значення та вживання
- som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
Приклад
- elektrisk opplading;
- elektrisk batteri;
- elektrisk kraft;
- elektrisk lys;
- elektrisk gitar
- brukt som adverb:
- bilen køyrde elektrisk
- i overført tyding: intenst, spent
Приклад
- stemninga var elektrisk
Фіксовані вирази
- elektrisk feltområde der elektriske krefter verkar;
elektrisk kraftfelt - elektrisk fiskfisk som kan gje elektrisk støyt
- elektrisk stolavrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
- elektrisk støytbrå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen