Nynorskordboka
debutere
debutera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å debuteraå debutere | debuterer | debuterte | har debutert | debuter! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| debutert + іменник | debutert + іменник | den/det debuterte + іменник | debuterte + іменник | debuterande |
Вимова
debuteˊreПоходження
frå fransk; jamfør debutЗначення та вживання
stå fram (offentleg) eller gjere noko for første gong
Приклад
- ho debuterte på Trøndelag Teater;
- debutere med ein roman;
- debutere som møteleiar;
- debutere på ny stadion