Bokmålsordboka
dechiffrere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å dechiffrere | dechiffrerer | dechiffrerte | har dechiffrert | dechiffrer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| dechiffrert + іменник | dechiffrert + іменник | den/det dechiffrerte + іменник | dechiffrerte + іменник | dechiffrerende |
Вимова
desjifreˊreПоходження
av fransk dechiffrer, av de- og chiffre ‘siffer’; jamfør de- og chiffrereЗначення та вживання
Приклад
- dechiffrere et telegram
- i overført betydning: forsøke å tyde eller tolke
Приклад
- dechiffrere en beskjed;
- dechiffrere håndskriften til noen;
- jeg klarte ikke helt å dechiffrere mumlinga di