Bokmålsordboka
bruk 1
іменник чоловічий або середній
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en bruk | bruken | bruker | brukene |
середній | et bruk | bruket | bruk | brukabrukene |
Походження
fra lavtysk; av brukeЗначення та вживання
- det å bruke eller bli brukt
Приклад
- gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
- bare til utvortes bruk;
- sofaen var slitt av bruk;
- alt til sitt bruk
Приклад
- ta hensyn til gammel bruk og hevd
Фіксовані вирази
- få bruk forfå behov for
- nyttige ting en kan få bruk for
- gå av brukbli stadig mindre brukt
- denne betegnelsen har gått av bruk
- ha bruk forha behov for;
behøve- jeg har alt jeg har bruk for
- skikk og brukvanlig og tradisjonsbundet væremåte
- han har ikke lært skikk og bruk hjemme
- ta i brukbegynne å bruke
- de tok i bruk nye metoder