Bokmålsordboka
borger
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en borger | borgeren | borgere | borgerne |
Походження
fra lavtysk ‘bymann’; av borg (1Значення та вживання
- person med borgerrett i et land;
- om eldre forhold: innbygger i en by
- i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Фіксовані вирази
- akademisk borgerperson som er immatrikulert