Bokmålsordboka
vett
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | 
| et vett | vettet | vett | vettavettene | 
Походження
norrønt vit; av viteЗначення та вживання
(praktisk) forstand eller skjønn; 
Приклад
- sunt vett;
- bruke vettet;
- ha godt vett;
- ta til vettet;
- snakke som en har vett til;
- ha vett på å passe seg;
- ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
- er du fra vettet?
- skremme vettet av noen
- som etterledd i ord som
- bondevett
- næringsvett
- sjøvett
 
Фіксовані вирази
- fra vettetuten evne til å tenke eller handle rasjonelt- er du helt fra vettet?
- jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
 
- miste vettetbli gal;
 gå fra forstanden;
 gå fra vettet- jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
 
- ta til vettettenke seg om;
 besinne seg