Bokmålsordboka
utvei, utveg
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en utveg | utvegen | utveger | utvegene |
| en utvei | utveien | utveier | utveiene |
Значення та вживання
- mulighet eller måte å løse noe på
Приклад
- hun tjente så godt at det ble utvei til både bil og hytte;
- han kunne ikke finne en eneste utvei;
- det så ut som alle utveier var stengt
- gang eller reise ut, for eksempel fra hjem eller geografisk område
Приклад
- han ble stoppet på utveien