Bokmålsordboka
uttrykke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив | 
|---|---|---|---|---|
| å uttrykke | uttrykker | uttrykte | har uttrykt | uttrykk! | 
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| uttrykt + іменник | uttrykt + іменник | den/det uttrykte + іменник | uttrykte + іменник | uttrykkende | 
Походження
etter tysk; fra fransk exprimerЗначення та вживання
- meddele språklig eller på annen måte;ytre, si, formulereПриклад- uttrykke bekymring;
- uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
- hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
 
- fastsette med en verdi eller et målПриклад- finn lengden uttrykt i meter
 
- brukt som adjektiv: tydelig, utpregetПриклад- han er sin fars uttrykte bilde
 
Фіксовані вирази
- uttrykke segordlegge seg;
 formulere noe muntlig eller skriftlig- han uttrykker seg ofte uklart