Bokmålsordboka
uttrykke
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å uttrykke | uttrykker | uttrykte | har uttrykt | uttrykk! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
uttrykt + іменник | uttrykt + іменник | den/det uttrykte + іменник | uttrykte + іменник | uttrykkende |
Походження
etter tysk; fra fransk exprimerЗначення та вживання
- meddele språklig eller på annen måte;ytre, si, formulere
Приклад
- uttrykke bekymring;
- uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
- hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
- fastsette med en verdi eller et mål
Приклад
- finn lengden uttrykt i meter
- brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
Приклад
- han er sin fars uttrykte bilde
Фіксовані вирази
- uttrykke segordlegge seg;
formulere noe muntlig eller skriftlig- han uttrykker seg ofte uklart